Barn og unge med langvarige og samansette behov
Barn og unge med langvarige og samansette behov er ei av dei prioriterte gruppene for helsefellesskapa i Noreg. Gruppa omfattar barn og unge som har behov for samtidige og koordinerte tenester frå fleire sektorar over tid. Dette kan gjelde både fysiske, psykiske og sosiale utfordringar som påverkar kvardagsliv, utvikling og deltaking. I 2022 utgjorde denne gruppa omtrent 8 % av alle mellom 0 og 20 år i Norge (1).
Definisjonar
I samarbeid med Folkehelseinstituttet er følgjande kriteria utarbeidd og nytta for barn og unge med langvarige og samansette behov:
Barn og unge som har nytta éi eller fleire av følgjande tenester i løpet av same kalenderår:
- ICD-10-diagnosar (hovud- eller bidiagnose) ved somatiske sjukehus, psykisk helsevern for vaksne eller barne- og ungdomspsykiatri (BUP): Medfødte syndrom (Q00-07, Q850, Q851, Q860, Q90-99); Nevrologiske lidingar (G11-12, G30-32, G40, G70-73, G80-83, G93) ; Kreft (C00-99, D00-48); Revmatologiske sjukdomar (M05-M09); Inflammatorisk tarmsjukdom (K50-52); Organtransplantasjon (Z94); Primær immunsvikt (D80-D84); Kronisk lever-/nyresjukdom (K72-K76, N00-N08, N10-19); Kronisk luftvegssjukdom (Q30-34, J44-47); Diabetes (E10-14); Kronisk hjertesjukdom (Q20-28, I30-52); Metabolske sjukdomar (E00-07, E70-90); Fedme (E66); Hjerneinfarkt (I60-69) ; Hovudskade (S06, T90); Psykisk utviklingshemming (F70-79) ; Alvorlege psykiske lidingar (F20, F22-29, F30-33, F60-69) ;Gjennomgripande utviklingsforstyrring (F84) ; Eteforstyrringar (R63.0, F50) ;
- Mottatt habiliteringstenester (fagområde 233 eller 234)
- Hatt minst eit døgnopphald eller 20 eller fleire dagbehandlingar/polikliniske konsultasjonar i psykisk helsevern (PHV/BUP).
- Mottatt ei av følgjande tenester i kommunale helse- og omsorgstenester:
- Praktisk bistand (tenestetype 1-3); dagaktivitetstilbud' (tenestetype 4) ; avlasting (tenestetype 7, 8): omsorgsstønad' (tenestetype 11) ; tvang i systematiske tiltak' (tenestetype 14) ; heime helseteneste' (tenestetype 15) ; dagopphald i institusjon' (tenestetype 17); tidsavgrensa opphald (tenestetype 18, 19, 20); langtidsopphald i institusjon' (tenestetype 21); nattopphald i institusjon' (tenestetype 22); skadeavvergande tiltak i naudsituasjonar' (tenestetype 23); tvang Helsehjelp med tvang’ (tenestetype 24) og bustad som kommunen disponerer for helse- og omsorgsføremål’ (tjenestetype 29)
- Personen har fått oppnemnt koordinator eller hatt individuell plan (IP).
Behandling i psykisk helsevern
Følgjande inkluderingskriterie frå Folkehelseinstituttet er nytta for barn og unge (0-20 år) med alvorlege psykiske lidingar:
Minst ein episode i spesialisthelsetenesta innanfor eit år i psykisk helsevern registrert med tilstandskode (ICD-10, hovud- og bi-tilstandar):
- F20- F25 - Schizofreni og schizoaffektive lidingar.
- F30–F33 - Alvorlege stemningslidingar (omfattar mani, depresjon og bipolare lidingar).
- F60–F69 - Personlegdomsforstyrringar.
Indikatoren inkluderer kontaktar med psykisk helsevern i Sektor 1 (Tverrfagleg spesialisert behandling av ruslidingar), Sektor 2 (Psykisk helsevern for vaksne), Sektor 3 (Barn- og ungdomspsykiatri) eller Sektor 7 (Avtalespesialistar i psykisk helsevern).
Variablar
Indikatoren viser bruk av psykisk helsevern i fire kategoriar:
- Polikliniske konsultasjonar inkludert dagbehandling per år
- Innleggingar i institusjon per år (sektor 4 og 5)
- Tal liggedøgn i institusjon per år (sektor 4 og 5)
- Besøk hos private avtalespesialistar per år (sektor 6)
Måltal
Indikatoren viser tal pasientar, og rate per 1000 innbyggjarar, for barn og unge med langvarige og samansette behov i psykisk helsevern per år . Utvikling av dei ulike gruppene over tid vert presentert i eigne forløpskurver.
Metodiske avklaringar
Indikatoren omfattar kun pasienter 0-20 år med dei mest alvorlege psykiske lidingane, og inkluderer ikkje alle som mottek behandling i psykisk helsevern. Bruken av spesialisthelsetenester varierer betydeleg mellom kommunane. Nokre pasientar har hyppige konsultasjonar i spesialisthelsetenesta, medan andre ikkje har vore til spesialistbehandling i det aktuelle året.
Det er derfor ikkje mogleg å bruke denne indikatoren til å estimere den samla førekomsten (prevalensen) av alvorlege psykiske lidingar i kvar enkelt kommune.
- Personar registrert i fleire kommunar i same år, blir tilordna den kommunen der siste helsekontakt er registrert, for å unngå dobbeltføring.
- Personar med ugyldig kommune nummer er ekskluderte.
- På kommunenivå blir det ikkje publisert tal for grupper med færre enn fem personar. Dei vert likevel summert på høgare aggregert nivå og små avvik kan førekomme på grunn av anonymiseringsteknikk.
Datakjelder
- Norsk pasientregister (NPR)
- Kommunalt pasientregister (KPR)
Samhandlingsbarometeret baserer si analyse på pasientliste for barn og unge med langvarige samensette behov frå Folkehelseinstituttet.
Referansar
- Styringsinformasjon til helsefellesskapene. Del II. Helsedirektoratet 2022.