Vaksne med fleire kroniske lidingar
Vaksne med fleire kroniske lidingar er ei av dei prioriterte gruppene i Helsefellesskapa i Noreg. Omfanget av kronisk sjukdom i befolkninga har auka over tid, og særleg har gruppa med fleire kroniske sjukdommar samtidig (multimorbide/multisjuke) fått merksemd. Dette er ei samansett gruppe pasientar som står for ei stor del av ressursbruken i både spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta [1]. Forekomsten av fleire kroniske tilstandar aukar med alder og er knytt til høgare bruk av helsetenester og betre behov for samhandling mellom tenestenivå (2).
Definisjonar
Identifiseringa av denne pasientgruppa skjer på bakgrunn i aktivitet i spesialisthelsetenesta og er basert på eit sett med ulike diagnosar. Dei relevante tilstandane (ICD-10-diagnosar) som ligg til grunn for utvalet er bestemt av Helsedirektoratet, og spesifisert i ei matrise under. Pasientane er 18 år og eldre og har fått behandling for lidingane innanfor same kalenderåret. Inkluderingskriterier for pasientgruppa med kompleks multimorbiditet (3+) er laga i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Inndeling brukt i Samhandlingsbarometeret:
- Kronisk sjukdom (1+): Pasientar registrert med ein eller fleire kroniske sjukdomar i det aktuelle året.
- Multisjukdom (2+): Pasientar registrert med to eller fleire kroniske sjukdomar i minst to ulike organsystem i det aktuelle året.
- Kompleks multimorbiditet (3+): Pasientar registrert med tre eller fleire kroniske sjukdomar i minst tre ulike organsystem i det aktuelle året.
Variablar
Indikatoren viser bruk av somatiske spesialisthelsetenester i fire kategoriar:
- Polikliniske konsultasjonar inkludert dagbehandling per år
- Innleggingar i institusjon per år (sektor 4 og 5)
- Tal liggedøgn i institusjon per år (sektor 4 og 5)
- Besøk hos private avtalespesialistar per år (sektor 6)
Måltal
Indikatoren viser tal pasientar, og rate per 1 000 innbyggjarar, for pasientar 18 år og eldre med kompleks multimorbiditet (3+). Utvikling av dei ulike gruppene over tid vert presenter i eigne forløpskurver.
Metodiske avklaringar
Tala omfattar berre pasientar som har hatt kontakt med spesialisthelsetenesta i det aktuelle kalenderåret. Pasientar som har fått behandling utelukkande i kommunehelsetenesta eller i kommunale institusjonar med behandlingstilbod er ikkje inkluderte. Tala reflekterer difor dei mest behandlingskrevjande pasientane og kan avvike frå det reelle talet på personar som har fått diagnostisert kronisk sjukdom ein gong i livet.
- Personar registrert i fleire kommunar i same år, blir tilordna den kommunen der siste helsekontakt er registrert, for å unngå dobbeltføring.
- Personar med ugyldig kommune nummer er ekskluderte.
- På kommunenivå blir det ikkje publisert tal for grupper med færre enn fem personar. Dei vert likevel summert på høgare aggregert nivå og små avvik kan førekomme på grunn av anonymiseringsteknikk.
Datakjelder:
- Norsk pasientregister (NPR)
- Kommunalt pasient og brukerregister (KPR).
Samhandlingsbarometeret baserer si analyse på pasientliste for vaksne med kompleks multimorbiditet (kroniske lidelser) fra Folkehelseinstituttet.
Referansar
- Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027
- Styringsinformasjon til helsefellesskapene: Del I. Helsedirektoratet 2021